Hva sier tallene om innholdsdesignerne i Norge i 2025? I denne episoden dykker vi ned i årets innholdsdesignundersøkelse og diskuterer hvem som jobber med faget, hva de gjør – og hvorfor det er viktig med mangfold og bredde i teamene våre.
I denne episoden av Nerding med Netlife har Daniel besøk av Anja Schönhaug og Ida Nicoline Glosimot for å diskutere innholdsdesignundersøkelsen 2025. Årets undersøkelse viser blant annet at 70 % av innholdsdesignerne i Norge er kvinner – men hvorfor er det slik?
Samtalen utforsker utdanningsbakgrunner, arbeidsoppgaver og utfordringer i faget, og reflekterer over hvordan forventningene til innholdsdesignere har utviklet seg. De diskuterer også hvorfor mangfold i team er avgjørende for å lage inkluderende og gode brukeropplevelser – og hvordan innholdsdesignere spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet.
Sjekk ut boken Anja nevner her: https://www.rachelmcconnell.me/leadingcontentdesign
Du finner oss her:
Ida Nicoline Glosimot: https://www.linkedin.com/in/skrivejente // https://skrivejente.com/
Anja Schönhaug: https://no.linkedin.com/in/anjaros // https://www.netlife.com/folka/anja-regine-oddmarsdatter-schonhaug
Daniel Hasan: https://www.linkedin.com/in/daniel-jacobsen-hasan-752bb959/ // https://www.netlife.com/folka/daniel-jacobsen-hasan
Netlife Design: hei@netlife.com // https://www.linkedin.com/company/netlifedesign/
Følg med i Netlifes kanaler i sosiale medier for mer faglig innhold, eller på våre egne nettsider: https://www.netlife.com/kurs-og-arrangementer
Denne podcasten er ledet og produsert av Daniel Hasan, og klippet av Amalie Skevik. Redaktør er Marte Gråberg, og musikken er av Kjetil Rostad. Høres neste gang!
Daniel [00:04]
Hei og velkommen til Nerding med Netlife! Podcasten til Netlife hvor vi gjør det vi liker best: vi snakker, nerder og koser oss med ulike fagområder innenfor digital produkt- og tjenestedesign. Jeg heter Daniel og er designer i Netlife og i denne episoden har jeg med meg Ida Nicoline som er skrivejente og tekstforfatter hos Vipps, hei! Og så har jeg med meg Anja Schönhaug som er teamleder og innholdsdesigner her i Netlife. Hallo!
Anja [00:27]
Hei!
Daniel [00:28]
Hei! I dag skal vi snakke om innholdsdesignundersøkelsen fra 2025 som ble sendt ut av Nettlife i november? Den har vi nå gått gjennom og har noen funn om innholdsdesignere her i Norge som vi skal prate om. Kanskje det første funnet vi kan begynne med her er: Hvem er den typiske innholdsdesigneren? Funnet tilsier at det er en kvinne.
Daniel [00:50]
70 prosent av innholdsdesignerne er kvinner. Det speiler jo også designbransjen generelt for øyeblikket. Og har dere noen tanker om det? Hva leder til at det er så mange kvinner som søker denne rollen? Er det et problem?
Anja [01:03]
Er det et problem? Nei! Jeg kan svare helt kategorisk, jeg synes ikke det er et problem. Jeg synes det er viktigere at vi er forskjellige på mange andre måter. At vi har forskjellige bakgrunner, kunnskap, at vi fungerer bra i tverrfaglige team som vi ofte jobber i, men det kan være årsaker til at det er så mange kvinner som er spennende å se på. En så stor variasjon som mulig vil selvfølgelig alltid være ønskelig, men jeg synes ikke det er et problem.
Anja [01:32]
Nei. Vi reflekterer designbransjen ganske perfekt ellers. Det sier kanskje litt om å jobbe halvkreativt i Norge i dag. At det er ganske sånn mjuke greier, hvis vi skal være litt klisjéfylte, at det er mye human skills. Også tenker jeg at det er noe med ordene som tiltrekker de som har blitt oppmuntret til å bruke ordene sine gjennom livet.
Anja [01:58]
Det er ikke nødvendigvis menn!
Daniel [02:00]
Det handler om at menn ikke kan snakke om følelsene sine. Det er det vi skal snakke om.
Anja [02:03]
Kanskje ikke skrive om følelsene. Nei, det er ikke det. Men vi oppmuntrer jo en rekke egenskaper i mennesker, for eksempel gjennom skole. Det blir veldig ofte vektlagt at jenter er akademisk veldig flinke, at de tar veldig mye ansvar, at de skal skrive pent og de skal skrive riktig. At de kan uttrykke seg sånn.
Anja [02:27]
Jenter er også oppdratt ofte til å være pliktoppfyllende, og del av å være pliktoppfyllende, for eksempel gjennom skole, er jo å skrive. Altså skriftliggjøre. Det er veldig lite problematisering rundt sånne ting for jenter. Selv om jeg tror det er like vanskelig for mange jenter som det er for mange gutter. Det hadde vært fint å ha flere menn som jobbet med innhold og tekst, tenker jeg, men ja.
Ida Nicoline [02:49]
Det er fint å ha flere menn der hvor det er flere damer i utgangspunktet. Ikke det at jeg jobber på en veldig dramatisk arbeidsplass, men når jeg jobber mange jenter sammen, så blir det mye prat, og det blir mye sånn... Det er bare litt, det er litt fælt å si det men, det er litt lettere hvis man får inn litt testo, det er litt rakere pøkker, ting er ikke så følsomt. Det dramaet som angår min arbeidsplass er jo egentlig ikke nødvendigvis noe mellom oss jenter eller damer i mellom, men bare sånn jeg er følsom, kollegaen min er følsom, sjefen min er følsom. Jeg tenker flere menn, ja, ikke fordi nødvendigvis innholdsfaget... Jo jo selvfølgelig bra med mannlige perspektiver, men de er uansett representert i strategidokumenter osv.
Ida Nicoline [03:39]
Dette mannlige perspektivet. Men for team supert med flere menn der det er overtall av kvinner.
Anja [03:46]
Helt enig i det. Jeg vil også si at det er også sånn at når du jobber med ting som skal synes et sted, eller skrives ned, og det kanskje ikke må snakkes så høyt, så kan det være attraktivt for eksempel for folk som ikke er vant til å ta mye plass. Jeg tror ikke det er så kjønnsbetinget som det kanskje har vært. Tradisjonelt sett. Jeg jobber sammen med mange kvinner som har relativt rake pøkker, vil jeg si.
Anja [04:14]
Men det er fremdeles slik at det finnes et rom for noen som er ganske sjenerte, eller som kanskje ikke er så komfortable med å snakke veldig høyt, som finnes i innholdsdesign. Det tror jeg helt utvilsomt. Du kan gjemme deg litt bak at du kan skrive veldig godt. Du trenger kanskje ikke krangle så mye med folk.
Daniel [04:34]
En plass der det er mye mangfold er innenfor utdanningsbakgrunn. Innholdsdesignere har studert fryktelig mye rart som journalistikk, og medier og kommunikasjon, og design og alt mulig rare ting, og PR. Men det finnes jo ikke en dedikert utdanning som heter Innholdsdesign. Har vi noen tanker om det? Burde man spesifisere dette som et eget fagfelt på universitetene, eller er det bra i seg selv at folk kommer fra så mange steder?
Ida Nicoline [04:55]
Det er bra tenker jeg, at folk kommer fra mange steder. Kanskje litt fordi sånn, hva er innholdsdesign? Du kan sannsynligvis få like mange svar som det finnes innholdsdesignere. Det samme kan man sikkert si om mange yrker. Hva er en økonom eller andre ting.
Ida Nicoline [05:10]
For jeg tror at det finnes så mange smarte og gode veier inn til faget. Og at faget kan se ut på mange forskjellige måter. Det finnes allerede så mange utdannelser med folk som er sånn: Hva skal du bli? Nei, aner ikke. Håper jeg blir noe.
Ida Nicoline [05:23]
Vi trenger ikke enda en sånn yrkesrettet utdannelse som tar deg inn i arbeidsledighet.
Anja [05:30]
Jeg er helt enig i det. Det er ikke behov for en egen utdannelse for innholdsdesignere. Det høres helt merkelig ut for meg. Det er mange, mange bakgrunner som gjør deg kvalifisert til å jobbe med akkurat dette. Det er også sånn av behovene til akkurat den sjappa eller det oppdraget du er i, hvis du er konsulent som meg, de er ganske forskjellige. Innholdsdesignere har mange forskjellige spisser.
Anja [05:57]
Det har de gjerne tatt med seg, enten fra tidligere arbeid eller fra utdannelsen sin. Alt fra antropologi, til typ sånn barnehagelærer er topp. Du må forstå noe om hvordan folk tar til seg informasjon, hva de plukker opp når du kommuniserer eller formidler noe. Noe om historiefortelling, noe om brukermedvirkning. Det er så mange ting du trenger å ta med deg inn.
Anja [06:23]
Og hvordan du kom til de tingene, det er ikke jeg noe opptatt av i det hele tatt. Egentlig finnes det en del av meg som sier: Jo rarere og mer punk, jo bedre, jo snodigere det er Antagelig tar du med deg et bredere erfaringsgrunnlag inn i jobben din. Tekst og innhold er så sykt mange ting. Du trenger å ha et spenn av folk som kan komme på: Men hva om vi gjør det sånn?
Anja [06:51]
Jeg tror det samme kan være litt sant for design, jeg
Daniel [06:53]
Ja, egentlig. Jeg tror jo det å ha folk med mange forskjellige bakgrunner, som skal lage tjenester for folk med mange forskjellige bakgrunner. Det tror jeg alltid er et pluss å kunne treffe bredere. Hvis du har et produkt som er laget av en komité av hvite førtiåringer, så vil det per def, tenker jeg, funke best for de hvite førtiåringene, og bli litt vanskeligere for oss andre. Så det er jo noe med å ha en stemme i rommet, uansett hvem du er.
Ida Nicoline [07:14]
Jeg hørte i dag at Høyskolen Kristiania utdanner 400 psykologi bachelorstudenter hvert år, hvis ikke jeg hørte helt feil. Og det er jo sånn, du blir jo ikke psykolog for å ta en bachelor i psykologi. Men en bachelor i psykologi er sannsynligvis et godt utgangspunkt for å bli en god innholdsdesigner.
Anja [07:32]
Jeg tenker at det utdanningsperspektivet blir litt snodig med en gang man begynner å parre det opp mot det som faktisk er yrkestitler. Fordi, ja, det er ikke sånn at vi har like mange filosofer som det er filosofstudenter. Vi har ikke like mange antropologer som det er antropologistudenter. Det hadde vært veldig rart for oss. Samfunnet hadde sett merkelig ut hvis det var på den måten.
Anja [07:52]
Retorikk, for eksempel, er en utmerket utdannelse for å jobbe med innhold. Kanskje litt vanskelig å få seg jobb som retoriker.
Daniel [08:00]
Vi har jo den nye retorikkfabrikken på Gjøvik!
Anja [08:02]
Ja, vi kan jo jobbe der, men det blir jo ikke en kjempearbeidsplass og vi må jo drive med ting. Vi folkene som kanskje ikke fant ut hva skal jeg bruke dette til da. Dette er en kjempebra ting å drive med hvis du ikke helt finner ut hva du skal gjøre. Jeg tror det også er en vei inn til innholdsdesign for veldig mange. Hva skal jeg drive med?
Anja [08:24]
De menneskene møter jeg mange av, veldig bra folk. Jeg elsker de folka.
Daniel [08:27]
Du var jo litt inne på det i stad, Ida, når vi begynte å snakke om det med utdanning, at innholdsrådgivere gjør så mye rart. Eller så mye forskjellig. Vi har også hatt et spørsmål om hvordan ser jobbhverdagen ut? Og der svarte folk fryktelig mye forskjellig. Alt fra å jobbe med innhold i designskisser, til å skrive artikler, produsere tekst, gjøre innholdsanalyse, kartlegge brukeroppgaver, utvikle produkter og tjenester, kartlegge kundereiser, utforme stil og tone, osv. osv.
Daniel [08:51]
Det er jo veldig mange oppgaver å putte på én person, eller?
Ida Nicoline [08:56]
Jeg vet ikke om det er én person som gjør det da, men jeg har store problemer med dette produksjonsverbet. Vi skal produsere ditt og datt. Sannsynligvis er dette sant for mange forskjellige yrker. Hvis vi skal bruke denne økonomen, da En økonom gjør mye forskjellig, så du er nødt til å ha innsikt i masse andre fag.
Ida Nicoline [09:15]
Men jeg opplever at de gangene noen sier om et annet menneske, Åh du skriver så godt. Så er det så mye, det er egentlig... Den komplementen rommer mer enn hva kanskje den som gir komplementen innser. Jeg tenker innholdsdesign, det er så mye også i det faget. Kanskje du elsker struktur, du elsker tabeller, du elsker innsikt eller du elsker designdelen av det, eller du elsker ordene. Det er masse forskjellige innganger.
Ida Nicoline [09:43]
Ref at vi heller ikke trenger en bachelorgrad i det. Fordi du kan nørde på én ting, og så bli dritgod på det, og få deg en kollega eller et team som er gode på alle mulige andre ting. Men hvis vi bare skal snakke om ord da, ikke noe om struktur, ingenting om strategi, ingenting, bare sånn: OK men nå har vi kommet frem til hvilke ord vi skal bruke, så må jo vi først vite hva vi skal si. Inni der igjen, hva har vi lyst til å si? Hva har publikum lyst til å si?
Ida Nicoline [10:05]
Hva er smart for sjappa vår å si? Hva trenger de å vite? Hva vil de vite? Hva trenger de og bør de ikke vite? Sånn, der er det tusen spørsmål bare der.
Ida Nicoline [10:14]
Og så, hvordan skal vi si det? Hvilke vinklinger skal vi bruke? Hvilke vinklinger er smartest å bruke på dette budskapet? Og så etter det kommer vi ned til: Ok, hvilke ord skal vi bruke? Og på vinklinger og ord, så handler det jo egentlig aller mest om å bygge broer mellom forbindelser i hodet da.
Ida Nicoline [10:33]
Knytte sammen resonnementer, hva gir mening? Så kommer du inn i den curse of knowledge, hvor du ikke selv innser hva folk utenfor ditt domene vet, eller hvor mye de vet, eller hvordan de stiller seg til det du vet. Så der er det masse tankearbeid. Så helt ned på ordnivå, kan det ta forbausende lang tid. Og finne den riktige setningsoppbygningen, finne det riktige ordet.
Ida Nicoline [10:56]
Så åpenbart når folk sier sånn å skrive er å tenke. Det er da disse tingene jeg tenker på. At mye av det er egentlig tenkearbeid. I går tok jeg meg tiden til å gå bort til kollegaen min Jørgen, som er utvikler i Vipps. For å spørre ham egentlig, bare gi meg en liten innføring i sånn, nå skal han bygge én komponent
Ida Nicoline [11:15]
Hvordan gjør du det? Hvor lang tid tok det? Så sa han: Ja, det tok ikke så veldig lang tid, men først brukte jeg dager på å diskutere ting. Så var jeg sånn: Wow, kult! Fordi det der får jeg alt for lite tid til i min hverdag.
Ida Nicoline [11:28]
Men det var veldig spennende, og sånn. Jo mer vi snakket sammen, jo mer innså jeg hvor mange likheter det er mellom skrivefaget og kodefaget. At begge deler handler om logikk, finne sammenhenger, og ikke minst at sånn skal du kode noe, så må du tenke på hvordan jeg skal løse dette? Du kan ikke bare begynne å kode. Og det er det samme med språk da.
Ida Nicoline [11:44]
Du kan lande i en setning, ett avsnitt, eller ett ord. Det ligger mye bak det. Så når folk sier sånn du er god til å skrive: Wow! For en kompliment, fordi det du egentlig sier er: Du er smart!
Anja [11:57]
Enig! Og så er det jo også noe med alle disse tingene som folk gjør på jobben sin. Så igjen, det er helt riktig, det trenger ikke være én person, kanskje du er kjempeglad i å rydde, liksom. Da kan du jobbe masse struktur, og du kan jobbe med søkemotoroptimalisering, og ditten og datten, fordi det handler egentlig om rydding. Men, det er akkurat det Nicoline sier nå, som er viktig. Folk gjør mange ting, fordi de trenger å gjøre helt sinnssykt mange ting for å lande på disse tingene.
Anja [12:26]
Med en gang man begynner å ta i et eller annet. Og det er helt sant at når noe lander på vårt bord, er det ofte slik at mange avgjørelser allerede er tatt. Det er mange ting som er bestemt på forhånd. Det skal være dette, målgruppen er sånn. De trenger det.
Anja [12:38]
Og vi har denne delen av produktet som nå skal bla bla bla bla bla. Men med en gang vi begynner, er det så mye bevegelige deler. Kanskje vi må finne ut noe, for å skjønne hvordan vi skal formidle det, eller gjøre det klart, eller gjøre det enkelt, eller hva det nå er behov for. Kanskje vi må endre på mange rekkefølger i den appen, eller i den tjenesten, eller på den siden eller hva det nå er. Kanskje alt der må bytte plass, fordi nå endrer vi på det?
Anja [13:06]
Og da må du vite litt om hva som er hensiktsmessig da. Hva er gode konvensjoner i UX? Må vi sjekke det med noen, må vi teste det med noen. Da ender du plutselig opp med en liste av ting å gjøre. Men, som regel så gjør vi det jo sammen med andre, sånne som deg for eksempel, Daniel.
Anja [13:22]
Da er jo ikke jeg noe opptatt av om det er du eller jeg som gjør det Og hvilke titler vi har og hvilken overlapp vi har i de tingene vi kan. Men, at vi begge to får lov til å leve ut våre styrker i arbeidet vårt.
Ida Nicoline [13:35]
Det som du peker på der er jo det som er det beste og det verste med min jobb. Å få en oppgave i hånden, hvor selvfølgelig mye er avklart på forhånd. Så begynner jeg å grave og så finner jeg ut at det jeg skal gjøre det er sannsynligvis dobbelt så stort. Fordi you cannot bullshit words! Du kan bullshitte så mye annet på en arbeidsplass, men ikke til syvende og sist hva det skal stå. Og innholdsfolk.
Ida Nicoline [13:57]
Jeg har vel aldri snakket med noen innholdsfolk som er sånn: Jeg har mye god tid på jobb. Ingen har det. Fordi arbeidet vårt tar alltid mer tid enn vi har tilgjengelig. Så da er jo spørsmålet sånn: Skal jeg hoppe over gjerdet der hvor det er lavest? Skal jeg gi mer faen?
Ida Nicoline [14:11]
Det synes jeg er vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å gi fra meg kontrollen over ting. Fordi jeg tror at folk som jobber med språk og innhold er... Og ikke for å sette oss på en sånn der, det er ikke det at det alltid er bra å være nøye. For det er det ikke. Noen ganger er det veldig ineffektivt.
Ida Nicoline [14:27]
Men jeg er nøye. Og så bryr jeg meg mye, fordi jeg er heldig nok til å jobbe et sted hvor mange andre bryr seg, og hvor det er gøy å jobbe. Men da er det sånn, ja, det er ikke et alternativ for meg å hoppe over å gjerdet der hvor det er lavest. Eller bare ta en innersving. Og da blir man jo gående.
Ida Nicoline [14:42]
Ok, da må jeg bort til juristene, jeg må bort til produktfolkene, jeg må bort til techfolka. Jeg må ta en runde på det, og så må jeg sparre litt med folk som jobber tettere på meg. Fordi du kan ikke skrive noe, og så er det feil.
Anja [14:54]
Det må være sant, det som står der. Det må stemme. Jeg er jo ganske motsatt. Jeg er jo en slurver. Jeg slurver veldig veldig veldig mye og hopper mye over gjerder.
Anja [15:05]
Men jeg lar andre spille meg god, så jeg setter bort veldig mye av detaljjobbingen, for det er ikke jeg så sterk på rett og slett. Vi er veldig forskjellige, folk som klumper seg inn i dette yrket. Men jeg er opptatt av at resultatet blir dritbra. Det er kjempeviktig for meg at kvaliteten er solid, og så er det ikke så viktig for meg om jeg utfører det. Så jeg skriver jo ganske lite, mens for eksempel en UX-designer kan skrive ganske mye.
Ida Nicoline [15:31]
Da tror jeg du og jeg hadde jobbet godt sammen. Da er du antagelig helt rå på de lange linjene. Hvor skal vi... Husker vi på hva egentlig målet vårt er, og de tingene der? Jeg syns det er kjedelig. Jeg har bare lyst til å sitte og pirke og lage ting.
Ida Nicoline [15:45]
Og egentlig litt sånn at noen forteller meg retningen. Så jeg tenker litt også derfor. Ikke ha et innholdsdesignstudie.
Anja [15:53]
Ikke si vi må være sånn!
Ida Nicoline [15:55]
Nei, fordi det er så mange kvaliteter som er viktige i et team.
Anja [15:59]
Jeg er veldig glad i å jobbe på de store linjene. Altså å peke retning, si det å være omtrent sånn her. Liker å jobbe med stil og tone, kanskje rundt her et sted, kan det passe? Og er veldig risikovillig, og kanskje litt utypisk innholdsfolk på den måten. Men jobber veldig godt sammen med andre innholdsfolk, og har så respekt for detaljfrikene, elsker dem!
Daniel [16:24]
Nå glir vi jo litt over i det neste vi skal snakker om egentlig, og det handler litt om utfordringer på jobb. Vi har vært litt inne på det, man kommer sent inn i prosesser, og man må gå opp ting på nytt. Når innholdsdesignerne i Norge har blitt spurt om hva deres største utfordringer er, så handler det om dårlig organisering på arbeidsplassen. Og manglende mandat og ressurser til å gjøre en god jobb. Er det noe dere kjenner dere igjen i?
Anja [16:47]
Ja, det er en dame som heter Rachel McConnell som har skrevet en bok som heter Leading Content Design. Hun beskriver dette som innholdsfellen, altså the content trap. Hvor man har litt for lite innholdfolk på, litt for sent. Og så opplever ikke organisasjonen verdi av at noen jobber med innhold, så blir det litt mindre innhold litt senere, og så fortsetter vi en sånn spiral. Det er veldig destruktivt både for produktet eller tjenesten som skal lages, men også for innholdspersonen som sitter i dette.
Anja [17:16]
For det er jo ofte sånn at vi har ganske mange pågående prosesser samtidig som vi kom for sent inn i. Det er et pågående problem på en måte. En av de tingene som gjør det vanskelig er at hvis du klarer å få en fokusert innholdsdesigner inn i et produktteam og jobbe med én ting, så er det en 92% dokumentert forbedring i brukervennlighet i tjenesten for eksempel. Det er 8 poeng økning i NPS fra brukere i løsningen, og det løser 44 flere feilede brukeroppgaver. Så det er liksom skikkelig no-brainer, vi får aldri gjort det for vi kommer for seint, bla bla bla bla bla
Anja [17:52]
Men jeg har jo lyst til å si: vi må liksom skjerpe oss litt. Folk betaler oss for å gjøre denne jobben. Vi må tenke at vi har kommet til dette bordet. At vi ikke trenger å få en plass ved bordet. Vi trenger ikke sutre over at vi kommer for sent inn.
Anja [18:04]
Vi kan i stedet begynne å brase litt inn i ting, tenker jeg. Det har fungert veldig bra for meg. Møte opp på steder, vifte litt med notatblokk og greier. Også være sånn: Hei, hei, hei! Jeg ser dere holder på med noen saker her.
Anja [18:16]
Kunne det være interessant for meg å høre om, kanskje? Det er ikke alltid det virker, det er et ekte problem, men problemet er også litt vårt eget. Sånn som jeg tenker på det. Vi blir veldig gående i hva kaller vi oss, hvilken tittel er vi, og hva skal vi egentlig gjøre. Skal vi gjøre denne lille oppgaven, eller skal vi gjøre de store oppgavene, skal vi jobbe med detaljer eller de store linjene?
Anja [18:37]
Vi kan jo egentlig si sånn: Jeg er lei, jeg! Av å forklare hva innholdsdesign er, du kan bare Google det, og så kan vi gå videre. Vi må også ta oss litt sammen. Vi må også være litt store som bjørner, og si: Jeg får betalt for å være her, og nå har jeg tenkt å gjøre jobben min.
Ida Nicoline [18:56]
Kanskje vise til at det hjelper når du er involvert. Jeg var på Omdømmedagen i morges i regi av Apeland og Kom24. Der var det sjefredaktøren i DN og en journalist, Jorunn og Janne, hvis ikke jeg tar helt feil. Så har de fått sin kreditering, og de snakket om hvorfor det ikke er flere kvinner som tar plass i media, og triks de gjorde for å gjøre det tryggere for kvinner å være intervjuobjekter. Men deres sånn, det som de sto på kravene for, var at kvinner også må skjerpe seg.
Ida Nicoline [19:27]
Det synes jeg var veldig forfriskende, fordi det er nok offer-mentalitet hit og dit. Ikke bare på kvinner i media, men sånn generelt. Det er så lett da. Det er den letteste utveien å sette seg selv i en offer-posisjon. Så jeg stiller meg helhjertet bak det du sier.
Ida Nicoline [19:43]
Men samtidig, det som jeg savnet litt fra DN, som ble snakket om senere på dagen av en annen foredragsholder, var dette med at: Ja, du kan godt si at kvinner må skjerpe seg, men hvilket klima er det vi kommer ut i? Hvilket klima er det kvinner kommer ut i når de mener sterke ting i et mannsdominert rom? All mulig forskning på hvordan kvinner oppfattes versus hvordan menn oppfattes. Så det er klart at når vi er et kvinnedominert fag, så må vi jo bare skjerpe oss enda mer. Nei, men sånn.
Ida Nicoline [20:10]
Det er ikke riktig å bare si kvinner må skjerpe seg. Når det kommer til det opprinnelige spørsmålet, Daniel, om dette med, hjelp meg litt..
Daniel [20:19]
Dette med organisering, mandat, posisjon.
Ida Nicoline [20:20]
Ja, mandat, ja. Jeg synes det er litt vanskelig å svare på, for jeg jobber jo ikke i designavdelingen. Vi har ca... 15 UX-designere i Vipps. Jeg bli jo koblet på som en hjelpende hånd innimellom.
Ida Nicoline [20:33]
For en som hater strategi- og planleggingsmøter, så er det egentlig tipp topp. For da kan jeg bare trekke ut essensen av den UX-designeren som har sittet i alle disse møtene. Så jeg kjenner jo ikke så mye på det. Akkurat når det gjelder produktutvikling. Men, herregud, hele tiden er det jo sånn: Ååh, jeg skulle vært med i forrige møte.
Ida Nicoline [20:54]
Da er man selv ansvarlig for å bli med, da
Anja [20:58]
Men det er et ekte problem. Vi kan ikke bare si: Vi må skjerpe oss selv. Det er andre ting også som må bevege seg. Men det er tilbake til den fellen, den runddansen. Det må være nok. Også må vi slutte å ta ansvaret for at det ikke er nok. Vi har ikke mer tid vi enn andre mennesker.
Anja [21:17]
Vi må prioritere, og gjøre rede for våre prioriteringer og si: det har jeg ikke tid til. Så får de bare seile sin egen sjø, da, på en måte. Og der tenker jeg Der er, gi litt mer faen. Alle designere, det er jo ikke vår feil hvis folk ikke vil betale for våre tjenester. Eller at de vil ha mer per krone enn vi klarer å gi.
Anja [21:40]
Men, det er en forhandlingsposisjon, sånn jeg ser det da.
Daniel [21:44]
En positiv utvikling er jo at en mye større andel, som har svart i år kontra i fjor, sier at de jobber sammen med andre innholdsrådgivere, i motsetning til å jobbe aleine. Vi har jo kanskje en hypotese om at det kan handle om at det er større fagmiljøer for innhold som har dukket opp. At folk, bedrifter har kanskje blitt mer obs på at vi må ha flere innholdsdesignere inn. Hva tenker dere om det?
Ida Nicoline [22:09]
Jeg er så utrolig glad for det. Det er på tide at vi får et sterkt innholdsdesign, eller innholdsmiljø i Norge, som ikke handler om kommunikasjonsarbeid eller reklamearbeid. Men rett og slett lage gode tjenester. Det frister jo å snakke om denne kritikken som kom mot NAV, de lyste ut en stilling. Leder for innholdsdesign.
Daniel [22:30]
Brukeropplevelse.
Ida Nicoline [22:30]
Ja, det var jo hele kjernen i det. Leder for brukeropplevelser.
Anja [22:34]
Der hadde de trengt en innholdsdesigner!
Ida Nicoline [22:37]
Jo, det var Mímir Kristjánsson. Som det jo er vanskelig å ikke elske uansett hvor man står politisk. Det bare etablerer jeg som sannhet. Men her bommer han jo da, fordi det er jo to sider. Folk vil jo bare ha tjenestene sine. Yes!
Ida Nicoline [22:52]
Det er det den personen skal jobbe med. Så det er to sider av samme sak. Jeg tror ute i verden, hvis jeg møter folk på fest, er det ingen som vet hva en tekstforfatter gjør heller. Det er ingen som vet hva en innholdsdesigner er. Det er ikke alltid at det er sånn: I'm in the mood for å sitte og forklare det, på en måte.
Ida Nicoline [23:06]
Hvis ikke du vet hva det er, så er det ikke sikkert du heller er så interessert i å høre om det. Men, herregud, det finnes jo så mange dårlige tjenester der ute. Og det tar lang tid. Som jeg sa da: bare vipps 15 UX-designere. Det virker jo litt voldsomt.
Ida Nicoline [23:20]
Så begynner man å se på hvor mange tjenester som ligger inne i en tjeneste. Også skjønner man: Ah, OK. Vi har ikke et problem med at vi har altfor mange bra tjenester i Norge.
Anja [23:31]
Nei, det er jo ikke noe problem i det hele tatt faktisk. Jeg tenker jo ganske ofte at jeg skal jobbe alltid jeg, når jeg er på internett eller gjør noe som helst i det offentlige, eller i det private, eller anything. Bestill bord på restaurant, liksom. Men det er jo utvilsomt større fagmiljøer. Jeg vet ikke helt om det er på en måte en trend, jeg tror det offentlige spesielt.
Anja [23:54]
Der er det flere innholdsdesignere som går inn i både designteam og i egne team. De er skikkelig oppe og rusler med sine fagmiljøer. Det er hurtighet som er viktig for mange av oss som jobber primært med det private. Da er vi ofte færre. Det er min erfaring.
Anja [24:12]
Men vi jobber en del sammen med andre tekstfolk og sparrer uansett hva de kaller seg. Om de kaller seg innholdsdesignere eller, også kommunikasjonsrådgiver, som er en veldig vanlig tittel.
Ida Nicoline [24:23]
Og en shoutout til det studiet på Universitetet i Oslo, klarspråk, det har blitt en bachelor. Jeg har jo selv gått på det studiet, og har hatt kjempenytte av det. Etter at jeg var ferdigutdannet, så bygget jeg på med det. Og nå ser jeg også at de har fått en videreutdanning i klarspråk. Så selv om ikke klarspråk er akkurat det samme som innholdsdesign, så er jo det to ting som overlapper.
Ida Nicoline [24:45]
Så jeg tenker at det at vi har også fått studier som peker i innholdsdesignretningen, det hadde vi jo ikke for fem år siden. Så det er veldig bra
Anja [24:53]
Jeg tror generelt at det er en større forståelse for at man må snakke som folk. Det er jo litt tilbake til den NAV-tingen. Hvor jeg tenker: det er kjempepositivt at de ansetter en direktør for brukeropplevelser. Men hvis de hadde hatt meg som sin innholdsdesigner, så hadde jeg jo påpekt at bruker allerede er et etablert begrep i NAV-systemet. Så det er veldig dumt å kalle det det.
Anja [25:14]
Da er det ingen som kommer til å skjønne hva vedkommende skal gjøre. Det kunne vært lurt å begreps-ålt seg ut av den. Men det er generelt mer forståelse og mer fokus på at du må snakke forståelig. Det må være mulig å forstå innholdet i greinene dine. Dette var det null forståelse for før, altså, virkelig.
Anja [25:36]
Det er ikke slik at alle skjønner det nå, men det er veldig fint. Derfor får vi større fagmiljøer.
Ida Nicoline [25:41]
Også trenger vi mer forskning på det. Vi kan snakke så mye vi vil om at innhold er viktig, men vi trenger de harde tallene for at økonomisjefer skal bevilge penger til stillinger og konsulenter.
Anja [25:56]
KS og Menon Economics har jo forsket på verdien av klarspråk i kommunale tjenester. Det er veldig, veldig spennende. Jeg tror jo at verdien for en kommersiell sjappe er nok enda større, men det er det jo ikke forsket på.
Ida Nicoline [26:11]
Jeg mistenker at klarspråk har så mange positive ringvirkninger at det er vanskelig å måle det. Hvor mye har det å si at folk... du kan måle det på omdømme selvfølgelig. Det gjennomsyrer jo en hel bedrift eller en hel virksomhet, hvor godt de skriver. Det er vanskelig å se hvor mye det lønner seg. Da blir det også vanskelig å måle, og kanskje også vanskeligere å nettopp bevilge penger til det.
Ida Nicoline [26:35]
Hvis ikke du kjenner til faget.
Daniel [26:37]
Jeg synes det er spennende. Hvordan er det man måler suksess på en måte? Det er vanskelig å si at: «Vi skrev en god tekst og derfor økte vi omsetningen med 23%.» Det er ikke... Det som du sier. Det er større endringer. Det er systemiske endringer.
Daniel [26:46]
Det endrer på måten folk tenker på, jobber mer effektivt.
Anja [26:50]
Måten de er organisert på, tingene de gjør. Hva tenker du på først? Språk former veldig, veldig, veldig mye av hvor du starter. Det vil gjøre en kjempestor forskjell i hvordan tjenester blir utformet, for eksempel i kommunen. Det er jo ikke alt som teller som kan måles, og så er det ikke alt som kan måles som teller, men hele den greia der.
Anja [27:15]
Denne målemanien på at vi skal sette kroner og øre. Noen ting så synes jeg at, ja det er kjempenyttig å kunne argumentere for forretningsverdien, og det mener jeg ofte at vi kan. For eksempel med letetid og helt banale ting. Hva koster 10 minutter av din tid da, Daniel? Men, det finnes jo et større bilde vi ikke kan måle.
Anja [27:37]
Kanskje ikke bør være opptatt av å måle, men være opptatt av å observere. Altså se at skjer. Og det at folk forstår hva de skal gjøre.
Ida Nicoline [27:47]
Jeg tror også at gode tekster, fordi det kommer innenfra. Det kommer innenfra fra virksomheten. Vi som jobber med innhold vet at vi ikke kan styre alt innhold. Samme hvor mye vi ønsker å gjøre det,
Ida Nicoline [27:57]
Så er det så mange ord som en virksomhet sender ut fra seg. Alt fra kundesenter, til alle mulige epostløp, til, ja, whatnot. Så derfor er det nødt til å bygge... Alle må ha et forhold til at det er viktig med godt og klart innhold. Det var min forventning før jeg begynte å jobbe i Vipps.
Ida Nicoline [28:14]
At her er det en så enkel tjeneste. Den kan umulig bli så enkel i alle ledd, uten at det er forankret i alle avdelinger helt opp til toppen. Det er bekreftet etter at jeg nå har jobbet der i et par år. Alle er med på at, det ligger i ryggmargen til alle at hvis ikke det er forenkling det vi driver med, så skal vi heller ikke gjøre det. Hvis jeg skal kunne skrive en enkel tekst, så trenger jeg at Jakob, som jobber med tall, gir meg tall som gjør at det er enkelt for meg å kommunisere det Jeg trenger at Viri, juristen vår, skjønner min tankegang, at jeg må formulere noe enkelt.
Ida Nicoline [28:45]
Jeg trenger hennes hjelp til å forenkle jussen. Jeg trenger produktsjefer som trenger å lage det enkelt. Du kan gå gjennom hele organisasjonen, og alle trenger å ha en forståelse for det. Jeg tror ikke at bare et innholdsteam kan lage enkle tjenester.
Anja [28:59]
Det er også noe veldig spennende med forenkling. Ofte hører jeg folk si: Du er så flink, du gjør det komplekse enkelt, og sånne ting. Nei, det går jo faktisk ikke an. Det er ikke menneskelig mulig. Er det komplekst, så er det komplekst.
Anja [29:14]
Det jeg kanskje kan gjøre, det er å flytte byrden av kompleksitet fra den som skal gjøre noe, fra en bruker hvis vi skal bruke det begrepet, til oss, at vi bærer på det komplekse og så kan de drite i det. Det er på en måte målet, men kompleksiteten vil fortsette å være der. Jeg må fortsette å forstå den, eller noen må klare å forenkle det for meg. Det går ikke an å ta bort kompleksitet. Vi kan flytte hvor den er.
Daniel [29:42]
Nå begynner vi å nærme oss slutten, men Anja, har du noen kloke tanker som vi kan runde av denne praten med?
Anja [29:48]
Jeg vet ikke om de er så kloke, men jeg har jo noen tanker. Dette er jo en undersøkelse som gir noen gjennomsnitt. Altså, sier noe om hva som er vanlig, hva som er uvanlig, hvor mye gjør vi, bla bla bla. Det er jo veldig viktig å ikke gå seg vill i det. Akkurat som dette tyder på.
Anja [30:01]
Vi har mange, mange utdannelser, mange oppgaver vi gjør. Vi er veldig forskjellige. Inne i disse tallene finnes det mange individer som gjør veldig mange spennende ting. Det lar seg på en måte ikke oppsummere. Jeg er ikke sikker på om det er så viktig å vite at det er kvinne 40, på en måte.
Anja [30:17]
Men det er viktig å vite at hele dette spennet av folk, de jobber med at tjenester i Norge skal bli enklere å bruke. De hadde ikke gjort det hvis de ikke brydde seg skikkelig mye om det. Vi har ikke så mange møtepunkter, vi som jobber med innhold, men vi er jo tydeligvis ganske mange og ganske engasjerte i det vi gjør. Det synes jeg er kjempepositivt. Det er liksom det jeg, i all hovedsak, får ut av denne undersøkelsen.
Daniel [30:42]
Ja, da sier vi det kanskje sånn. Tusen takk for at dere ble med i dag!
Anja [30:44]
Bare hyggelig!
Ida Nicoline [30:46]
Takk for meg!
Daniel [30:49]
Og takk til deg for at du hørte på! Har du lyst på mer fagkunnskap? Vi har noe som heter fagprat som er et gratis arrangement hvor vi diskuterer metoder, arbeid og ideer ca. én gang i måneden. Alle våre tidligere fagprater ligger også tilgjengelig på Youtube-kanalen vår. Du kan følge med i Netlifes kanaler eller på netlife.com for å melde på fremtidige greier.
Daniel [31:08]
Hvis du er ekstra grei på å lære, så tilbyr vi også digitale kurs som du enkelt kan ta fra hvor du vil. De finner du også på netlife.com. Denne episoden er ledet og produsert av meg, Daniel Hasan, og klippet av Amalie Skevik. Redaktør er Marte Gråberg, og musikken er av Kjetil Rostad. Hør neste gang!